European Financial Reporting Advisory Group (EFRAG) leverte den 3. desember, forslag til 12 reviderte europeiske bærekraftsrapporteringsstandarder (ESRS) til EU-kommisjonen. Nå skal EU-kommisjonen vurdere EFRAGs forslag, og forhåpentligvis blir det vedtatt endelig reviderte standarder innen sommeren 2026.
Hva skjer videre: Prosess, tidslinje og praktiske konsekvenser
Med disse reviderte ESRS-ene, gir EFRAG sitt tekniske råd til EU-kommisjonen om hvordan de gjeldene ESRS-ene kan forenkles. Gjeldende ESRS-er er vedtatt som en delegert rettsakt, og kommisjonen vil vurdere EFRAG råd og utarbeide forslag til endret delegert rettsakt som ledd i EUs forenklingsprosjekt.
Etter planen skal den delegerte rettsakten vedtas senest seks måneder etter at Omnibus 1-forslagene trer i kraft, og gis virkning for regnskapsår som starter 1. januar 2027 (trolig med mulighet for frivillig anvendelse for regnskapsår som starter 1.januar 2026). For at de reviderte standardene skal gjelde for norske foretak, krever det en forskriftsendring, men signalene fra norske myndigheter er at EUs tidsplan vil bli fulgt.
Bølge 1-selskapene som skal rapportere for regnskapsåret 2025, må fortsatt følge de opprinnelige, altså gjeldende, ESRS-ene. De reviderte ESRS-ene kan imidlertid på flere områder gi verdifull innsikt til fortolkningen av dagens krav, og det er derfor vel anvendt tid å ta en titt på dette nå.
Vesentlige forenklinger og lettelser i de reviderte ESRS-ene
Forenkling av dobbel vesentlighetsanalyse (DVA)
- Informasjonens nytteverdi er innarbeidet som et generelt filter, med større vekt på rettvisende fremstilling, for å gi mer relevant og mindre regelstyrt rapportering. Det er kun plikt til å gi informasjon om vesentlige forhold.
- Prosessen for vesentlighetsvurdering er forenklet, og top-down-tilnærming beskrives som en mulig metode for å identifisere vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter (IRO-er). Top-down tilnærming betyr at foretaket kan starte vurderingen av hva som er vesentlig ved å ta utgangspunkt i foretakets strategi og forretningsmodell, sektorene foretaket opererer i, geografisk tilstedeværelse og hvordan verdikjeden ser ut. Listen over temaer (gjeldende ESRS 1 AR 16), som må vurderes i DVA-en er ikke lenger obligatorisk. Dersom analysen tydelig viser at et tema eller undertema ikke er relevant eller vesentlig for virksomheten og tilhørende verdikjede, kan man konkludere med dette uten å gjøre en mer detaljert vurdering. Det samme gjelder hvis analysen viser at noe åpenbart er vesentlig.
- Det er tatt inn prinsippbasert veiledning for hvordan foretaket vurderer forebyggende, avbøtende og utbedrende tiltak i vesentlighetsvurderingen.
- Det er tydeliggjort hvilket nivå vesentlighetsvurderingen skal gjøres på (inkludert geografiske hensyn) for både miljø- og sosiale temaer, og det er gitt mer veiledning om hvordan foretaket avgjør nivået for aggregering og oppdeling i rapporteringen.
Endringer som vil bedre lesbarheten av bærekraftsrapportene
- Det gis mer fleksibilitet i hvordan informasjon presenteres, inkludert mulighet for å gi sammendrag, samt til å gi detaljert informasjon i vedlegg.
- Det gis klarere regler for referanser og sammenkoblet informasjon, for å unngå duplisering av informasjon og dermed unødvendig omfattende rapporter.
- Standardene er mer prinsippbaserte med færre detaljerte krav, spesielt for opplysninger om policyer, tiltak og mål. Dette gir mer fleksibilitet i presentasjonen og større fokus på hvordan bærekraft håndteres, uten at dette drukner i detaljer.
Endringer som gjør standardene mer forståelige og tydelige
- Alle frivillige opplysninger er fjernet fra standardene.
- Det skilles tydelig mellom hva som er bindende krav og hva som er veiledning, og veiledningen (Application Requirements, AR) er plassert direkte under de tilhørende rapporteringskravene. Gjeldende standarder, som har blanding av obligatoriske krav, frivillige krav og veiledning i uskjønn forening, har vært utfordrende å få oversikt over.
- Standardenes arkitektur er endret, herunder er overlapp mellom kravene i ESRS 2 Generelle opplysninger og krav i temastandardene fjernet. Dette gjelder særlig for «Minstekrav til opplysninger» (MDR) om policyer, tiltak og mål (PAT), som er forenklet og omdøpt til «Generelle rapporteringskrav» (GDR). Fjerning av overlappende regulering har også medført vesentlig kortere standarder.
- Standardene er betydelig kortere, tydeligere og derfor enklere å bruke.
Endringer som reduserer rapporteringsbyrden
- Antall obligatoriske datapunkter er redusert med 61 % sammenlignet med gjeldende ESRS-er.
- Det er innført flere lettelser og ytterligere innfasingsregler, eksempelvis
- Proporsjonalitetsmekanisme er introdusert. Dette innebærer at det i stor grad er anledning til å benytte prinsippet om: «rimelig og pålitelig informasjon som er tilgjengelig uten urimelig kostnad eller innsats» Når for eksempel IRO-er skal identifiseres, verdikjede kartlegges eller måleparametere rapporteres, vil foretakene kunne gjøre en vurdering av foretakets kostnad ved å fremskaffe informasjonen opp mot brukernes nytte av den.
- Oppkjøp og salg: Ved oppkjøp kan inkludering av datterselskap eller virksomhet utsettes til neste rapporteringsperiode både i vesentlighetsvurderingen og i bærekraftsrapporten. Hvis virksomheten mister kontrollen over et datterselskap eller en virksomhet i løpet av rapporteringsperioden, kan ekskludering skje fra starten av inneværende rapporteringsperiode.
- Det er gitt lettelse for rapportering av måleparametere (metrics) ved manglende data.
- Kravet om å foretrekke direkte data fremfor estimater i verdikjederapportering er fjernet, noe som reduserer presset for å samle inn data direkte fra verdikjeden.
- Lettelser for rapportering om forventede økonomiske effekter: Det gis unntak fra å gi kvantitative tall for forventede finansielle effekter dersom effektene ikke kan identifiseres separat eller at usikkerheten er så høy at tallene ikke blir nyttige. Videre kan også mangel på kompetanse, ressurser eller kapasitet til å beregne dem, gi grunn til unntak. Prinsippet om rimelig og pålitelig informasjon som er tilgjengelig uten urimelig kostnad eller innsats, gjelder videre også her. Det er også gitt overgangsregler om trinnvis innføring av rapportering av kvantitative tall.
Bedre samspill med ISSB-standardene
Felles opplysninger er beholdt der det er mulig, med økt samsvar når det gjelder rettvisende fremstilling, GHG-avgrensning og forventede finansielle effekter. Enkelte lettelser i ESRS går imidlertid lenger enn ISSB, så dette må vurderes nøye av foretak som også ønsker samsvar med ISSB standardene (IFRS S1 General Requirements for Disclosure of Sustainability-related Financial Information og IFRS S2 Climate-related Disclosures) for sin rapportering. For store globale konsern som har virksomhet både innenfor EU og i land som krever bruk av ISSB-standardene, så kan dette være en relevant problemstilling.
ESRS Knowledge Hub: Alt om standardene samlet på ett sted
Alle foretak som har rapportert etter ESRS for 2024 har nok opplevd dette som en forholdsvis krevende øvelse. En god nyhet er derfor at EFRAG har lansert ESRS Knowledge Hub for å gi økt støtte til implementeringen av reglene. Dette er en ny digital plattform som samler alle ESRS-relaterte ressurser (herunder standarder, veiledninger, Q&A osv.) på ett sted. Verktøyet er interaktivt og gratis tilgjengelig.
De reviderte standardene er tilgjengelige her.
EFRAG har også laget en serie faktaark som oppsummerer endringene for hver enkelt ESRS.