Personlig konkurs – regler og konsekvenser

Hva betyr personlig konkurs?

Når det åpnes konkurs i et selskap, blir alle eiendeler beslaglagt til fordel for kreditorene. Skyldneren mister umiddelbart råderetten over eiendelene, og bostyreren - som ofte er en advokat oppnevnt av tingretten - overtar disposisjonsretten. 

Dersom en privatperson går konkurs, er det imidlertid gitt regler om beslagsfrihet for en rekke eiendeler som skal gjøre det mulig for skyldneren og dennes husstand å opprettholde en forsvarlig levestandard på et lavt nivå. 

Fordi det ikke finnes et juridisk skille mellom deg som privatperson og enkeltpersonforetaket, kan også private eiendeler brukes til å dekke foretakets gjeld, og motsatt. Målet er å selge det som kan realiseres, slik at verdien kan fordeles mellom kreditorene. 

Med eiendeler menes alt skyldneren eier, både privat og gjennom enkeltpersonsforetaket. Dette omfatter for eksempel kontanter, penger i banken, arv, fast eiendom, aksjer, kjøretøy, utstyr og møbler. 

Hva har du rett til å beholde? 

Det er også regler for hva som ikke kan beslaglegges av konkursboet, altså hva en skyldner kan beholde under en personlig konkurs. 

Skyldneren har blant annet rett til å beholde: 

• Vanlige klær, sko og møbler som eies av skyldneren eller husstanden.
• Innbo og utstyr som trengs i hjemmet.
• Verktøy, utstyr og transportmiddel, dersom det er nødvendig for å komme seg på jobb eller skole.
• Del av lønnen eller pensjonen som trengs for at skyldneren og husstandens skal klare seg.

Hva som «trengs», er «nødvendig» eller «vanlig», gir lite veiledning i krone og øre. For eksempel vil familiens størrelse og samlede utgifter og øvrige eiendeler påvirke hva som anses som nødvendig å beholde for skyldneren. 

Hva skjer med ektefelle, samboer og barn?

Mange tror at hele familien blir trukket inn i en personlig konkurs, men det stemmer ikke. Gjeld er personlig, og det er kun skyldneren som hefter for sine forpliktelser. Dermed er det bare skyldnerens egne eiendeler inngår i beslaget, mens ektefelle, samboer eller andre familiemedlemmer beholder det de selv eier. Det er de reelle eierforholdene som er avgjørende. 

Det betyr at konkursboet for eksempel ikke trenger å respektere en avtale om overføring av bolig til en nærstående kort tid før konkursåpning, dersom dette er gjort for å unngå tvangssalg og skyldneren fortsatt er den reelle eieren.

Dersom ektefeller eller samboere eier noe sammen, som for eksempel en bolig, kan skyldnerens eierandel dras inn i boet. I slike tilfeller kan det bli nødvendig å selge hele eiendommen for å frigjøre skyldnerens andel, selv om den andre parten eier resten. Konkursen kan derfor indirekte påvirke familiens felles eiendeler, selv om den andres økonomi i utgangspunktet står utenfor konkursen.

Spesielt i situasjoner hvor den ene personen i forholdet har økonomiske utfordringer, kan det derfor være lurt å dokumentere eierskap tydelig i forkant, for eksempel ved tinglysning eller skriftlige avtaler.

Rett til å beholde egen lønn

Under bobehandlingen har skyldneren rett til å fortsette i, eller skaffe seg ny jobb. Skyldnerens lønnsinntekter kan beslaglegges under konkursbehandlingen etter kjennelse fra retten, men løses i praksis oftest gjennom direkte avtale med bostyreren, noe som gir fleksibilitet til å finne gode løsninger. 

Hvor mye av lønnen som kan trekkes inn i bobehandlingen følger av dekningsloven § 2-11, som sier at man kan beslaglegge det som overstiger det som trengs for underhold av skyldneren og husstanden.

Spørsmålet blir da hvilket nivå skal man legge seg på? Konkursrådet sendte i 1998 et rundskriv til alle bostyrere for å sikre en ensartet praksis. Utgangspunktet er at skyldneren bør sitte igjen med et beløp tilsvarende det vedkommende ville hatt igjen ved en gjeldsordning, men med rom for individuelle vurderinger.

Satsene i gjeldsordningssaker reguleres i forskrift. Som en pekepinn får en enslig skyldner kr 11 046 per måned til underhold, i tillegg til boutgifter. For gifte eller samboere reduseres beløpet til kr 9 354. Videre gis det tillegg mellom kr 3 535 og kr 6 611 for hvert barn, avhengig av barnas alder.

Det er viktig å være oppmerksom på at dersom en del av inntekten avstås til konkursboet slipper man å betale skatt for denne delen av inntekten. Dette følger av skatteloven § 2-33, og gjelder også for inntekt i næringsforhold. 

Vanlige eiendeler vs. luksusgjenstander

Skyldneren har rett til å beholde klær, møbler og andre eiendeler som er nødvendige for personlig bruk og for å opprettholde et normalt hjem. Dette omfatter gjenstander som skyldneren eller husstanden trenger i det daglige, så lenge verdien ikke overstiger det som etter forholdene anses som rimelig.

Hva man trenger eller hva som er vanlig skal vurderes ut fra samfunnsforholdene. I dag vil vanlige møbler, senger, hvitevarer, TV og mobiltelefon normalt omfattes av unntaket. Dette er bruksvarer som ofte har lav markedsverdi og høy bruksverdi, og vil derfor sjelden være aktuelle for salg i konkursboet. 

På den andre siden står luksusgjenstander. Eiendeler som dyre kunstverk, antikviteter, musikkinstrumenter, eksklusive designervesker og annet luksustilbehør, vil som hovedregel bli solgt til fordel for boet. Dette gjelder uavhengig av om skyldneren har kjøpt klokken selv, eller fått den i gave eller arv. 

Grensen mellom “vanlig” og “luksus” kan variere med tiden og samfunnets standard, men poenget er at det kun er det nødvendige som skal beholdes. Samtidig kan det gjøres unntak for gjenstander med særlig personlig eller affeksjonsmessig verdi, som for eksempel et arvestykke eller et instrument med sterk emosjonell tilknytning. 

Arv, gaver og særrettigheter

Dersom skyldneren mottar arv og gaver under konkursen, vil disse verdiene tilfalle konkursboet. Skyldneren kan imidlertid velge å avslå arv og gaver, slik at verdiene ikke går til kreditorene.

Visse rettigheter, som opphavsrett til åndsverk og utbetalinger fra personforsikringer, er unntatt fra beslag. Skyldneren har også rett til advokatbistand, men utgiftene må dekkes av skyldneren selv. Retten og bostyreren kan uansett henvende seg direkte til skyldneren underveis i prosessen, uavhengig av om denne har advokat.

Skyldnerens plikter under konkurs

Under konkursen har skyldneren plikt til å samarbeide med retten og bostyreren. Dette innebærer å gi nødvendige opplysninger om økonomiske forhold og tidligere forretningsdrift, stille eiendeler til disposisjon, og overlevere regnskapsmateriale og annen dokumentasjon.

Å forsøke å skjule eller unndra midler fra konkursboet er straffbart. Det er heller ikke tillatt å forlate landet under konkursbehandlingen uten godkjenning fra tingretten.