Blogg: Tid for konsernbidrag – hva er kravene for å få fradrag?

Konsernbidrag er vederlagsfri overføring fra et selskap til et annet selskap i samme skattekonsern.

Formålet med konsernbidrag er å utjevne skattebelastningen i et konsern, slik at hvis ett selskap går med underskudd, så kan dette føres mot overskudd i et annet konsernselskap. 

Ulike typer konsernbidrag

Ordinært konsernbidrag vedtas av generalforsamlingen året etter inntektsåret, men virkningen for giver og mottakende selskap er i inntektsåret.

Når generalforsamlingen har godkjent årsregnskapet for siste regnskapsår, kan den gi styret fullmakt (må registreres i Foretaksregisteret) til å dele ut tilleggskonsernbidrag på grunnlag av selskapets årsregnskap. Fullmakten kan bare gjelde frem til neste ordinære generalforsamling, og det kan dermed gis konsernbidrag på grunnlag av en balansedato som ligger mer enn 12 måneder tilbake i tid.  

Tilleggskonsernbidrag, som blir vedtatt delt ut etter at generalforsamlingen har godkjent årsregnskapet og frem til årsskiftet, får skattemessig virkning i vedtaksåret. Tilleggskonsernbidrag som vedtas etter 1. januar året etter og frem til neste ordinære generalforsamling, får virkning for foregående år som for ordinært konsernbidrag. 

Ekstraordinært konsernbidrag foreligger når konsernbidraget gis på grunnlag av en revidert mellombalanse. Dette kan gis når som helst i året, men balansedagen kan ikke ligge lenger tilbake enn seks måneder før beslutningen treffes. Ekstraordinært konsernbidrag får skattemessig virkning for det inntektsåret som mellombalansen gjelder.

Sirkelkonsernbidrag er når et selskap mottar konsernbidrag uten skattemessig virkning, og deretter gir det samme selskapet konsernbidrag med skattemessig virkning til det selskapet som gav konsernbidrag først. Selskapet både gir og mottar konsernbidrag i løpet av et inntektsår. Dette vil typisk være aktuelt når et selskap har skattepliktig overskudd, men ikke oppfyller kravene til fri egenkapital og likviditet til å avgi konsernbidrag. Selskapet tilføres derfor egenkapital, slik at kravene til å gi konsernbidrag er oppfylt.

Fradragsrett og skattekonsekvenser

Giverselskapet får fradragsrett ved inntektsfastsettingen så langt konsernbidraget ligger innenfor den ellers skattepliktige alminnelige inntekt. Det stilles ikke krav om at konsernbidraget dekker underskudd i mottakerselskapet. 

Videre vil konsernbidrag som hovedregel være skattepliktig inntekt for det mottakende selskapet i samme inntektsår som det er fradragsberettiget for giveren. Praksisen har vært at dette gjelder selv om giveren ikke krever fradrag. Det er bare konsernbidrag som overstiger givers skattepliktige inntekt som har vært skattefri for mottaker.

Skatteklagenemnda har imidlertid truffet vedtak om at konsernbidrag som er avgitt innenfor givers alminnelige inntekt og som det ikke kreves fradrag for, er skattefri for mottaker. Vedtaket innebærer dermed et brudd på praksisen, om at konsernbidraget vil være skattepliktig inntekt for det mottakende selskapet. 

Det er ennå ikke endelig avklart hvordan skattemyndighetene vil forholde seg til Skatteklagenemndas vedtak. Derfor er det avgjørende å utvise aktsomhet ved avgivelse og mottak av konsernbidrag der giver har positiv inntekt, men ikke krever fradrag for konsernbidraget, og det dermed heller ikke tas til inntekt hos det mottakende selskapet.

Vilkår for konsernbidrag

Konsernbidrag gjelder for norske aksjeselskap og allmennaksjeselskap, eller selskaper og sammenslutninger som er likestilt med disse. Det kan ytes konsernbidrag mellom selskaper som er hjemmehørende i Norge, selv om morselskapet er utenlandsk. Konsernbidrag kan også i en del tilfeller anvendes for norske filialer av utenlandske selskap hjemmehørende i EØS-land eller utenlandsk selskap i EØS-land som tidligere har hatt filial i Norge. På nærmere vilkår kan dette også  gjelde når det utenlandske selskapet er hjemmehørende utenfor EØS, og Norge har inngått skatteavtale med landet. 

For å gi konsernbidrag, må selskapene tilhøre samme skattekonsern. Det betyr at morselskapet må eie mer enn 90 % av aksjene i datterselskapene og ha en tilsvarende andel av stemmene. Det er viktig å passe på at akkurat 90 % ikke er nok for å oppfylle vilkårene. Kravet til mer enn 90 % eierandel må videre være oppfylt ved utgangen av det inntektsåret konsernbidraget kreves fradragsført. 

Konsernbidrag må ligge innenfor selskapets frie egenkapital, og beregningen kan baseres på både sist avlagt årsregnskap eller mellombalanse. Konsernbidrag anses ikke som utbytte, men summen av utbytte og konsernbidrag kan ikke overstige selskapets frie egenkapital i det enkelte år.